TEST DEG SELV side 270

Å være inhabil som offentlig tjenestemann betyr at han eller hun er i en posisjon som er egnet til tap av den nødvendige tillit folk flest har til at tjenestemannen er upartisk i sin saksbehandling.

Eksempler på forhold som skaper inhabilitet er at tjenestemannen har egeninteresser i sakens utfall, for eksempel fordi han eller hans ektefelle, barn og andre er part i saken.

Reglene om inhabilitet har flere formål. De skal hindre at tjenestemenn tar partiske avgjørelser, for eksempel fordi de har en eller annen egeninteresse i sakens utfall.

For det andre skal de hindre at publikum mister tillit til at forvaltningen tar upartiske avgjørelser. Det er ikke nok at forvaltningen faktisk tar upartiske avgjørelser. Det er også viktig for at forvaltningen skal fungere godt og effektivt, og at folk har tillit til den.

Reglene om inhabilitet skal også beskytte tjenestemennene mot at de blir presset til å ta avgjørelser når de har egeninteresser i utfallet. Det er lettere å trekke seg fra behandlingen av en sak når det finnes regler som gir rett og plikt til det.

Et fjerde formål med reglene er å trekke opp praktiske grenser mellom inhabilitet og habilitet slik at forvaltningen ikke blir handlingslammet. Reglene må utformes slik at ikke svært mange tjenestemenn til enhver tid er inhabile.

Inhabilitet etter § 6(1) kalles automatisk inhabilitet. En tjenestemann som er i en av de situasjonene som er listet opp i bokstavene a – e er automatisk inhabil. Det kreves normalt ingen nærmere skjønnsmessig vurdering for å avgjøre spørsmålet om slik inhabilitet.

Bokstav a bestemmer at tjenestemannen selv ikke må være part i saken. Ingen kan avgjøre sin egen sak.

Bokstav b bestemmer at tjenestemannen ikke må være i slekt med en part i oppstigende (far og mor osv.), nedstigende linje (barn, barnebarn osv.) eller med søsken. Tjenestemannen må heller ikke være i svogerskap med noen av disse slektningene. Det vil si at han eller hun ikke må være gift med slektninger som nevnt. Han eller hun må for eksempel ikke være gift med en person som er broren til en part i saken.

Bokstav c bestemmer at tjenestemannen er inhabil hvis hans eller hennes nåværende eller tidligere ektefelle er part i saken. Bestemmelsen gjelder også når tjenestemannens nåværende «forlovede» er part i saken, men tidligere forlovede rammes ikke av bestemmelsen. Hva skal egentlig til for å være forlovet? Det er åpenbart at forlovelsesregelen er vanskelig å praktisere fordi det ikke finnes klare kriterier for å slå fast om noen er forlovet. Bestemmelsen rammer også når tjenestemannen er (men ikke har vært) fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part.

Bokstav d bestemmer at tjenestemannen ikke må være verge for en som er part i saken. Dersom tjenestemannens barn er part i saken, vil han bli inhabil som far eller mor etter bokstav b.

Bestemmelsen om verge får derfor stort sett bare selvstendig betydning når tjenestemannen er verge for andre enn sine barn, for eksempel for en umyndiggjort bror.

Bokstav e bestemmer at tjenestemannen ikke må være leder eller ha ledende stilling, eller styremedlemskap i ulike former for organisasjoner som er part i saken. Bestemmelsen nevner blant annet foreninger. Tjenestemannen kan derfor ikke behandle søknader fra et lokalt idrettslag der han sitter i styret. Bestemmelsen gjelder også når tjenestemannen er leder eller har ledende stilling i selskaper, for eksempel et aksjeselskap. Her er det imidlertid unntak for offentlig eide selskaper.

Tjenestemannen er derfor ikke inhabil dersom et statlig eller kommunalt selskap er part i saken.

For å avgjøre om § 6(1) kan komme til anvendelse, er det viktig å avgjøre hvem som er part i saken. Om partsbegrepet, se § 2(1) bokstav e.

Inhabilitet etter § 6(2) foreligger når andre særegne forhold enn de som er nevnt i første ledd er egnet til å svekke tilliten til at tjenestemannen tar upartiske avgjørelser. Bestemmelsen kan for eksempel fange opp tilfeller der tjenestemannen er samboer med en part i saken. Den tjenestemann som lever i et ekteskapsliknende samboerforhold bør ikke behandles annerledes enn en som er gift med en part i saken.

Kravet til særegne forhold betyr at forholdene må være uvanlige. Forhold som mange personer er i, fører ikke til inhabilitet. Det er for eksempel ikke et særegent forhold at en tjenestemann som har bil, er med på å utrede eller avgjøre spørsmålet om bilfrie soner i byen.

Ved avgjørelsen av om et forhold er særegent kan det legges vekt på om avgjørelsen er til særlig fordel, tap eller ulempe for tjenestemannen selv eller noen som tjenestemannen har nær personlig tilknytning til. Naboforhold er ofte et tema når noen søker om tillatelse til et tiltak. Hvis tjenestemannen er naboen til en som søker om å få bygge bensinstasjon, kan han være så sterkt berørt at han får status som part. Da vil han være inhabil etter § 6(1) bokstav a. Hvis han er berørt uten å være part, kan ulempene for tjenestemannen likevel være så store og tapet hans så stort at han blir inhabil etter § 6(2).

Hvis en overordnet tjenestemann er inhabil, kan avgjørelse heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann. Denne formen for inhabilitet kalles avledet inhabilitet. Begrunnelsen for § 6(3) er det avhengighetsforholdet som eksisterer mellom overordnede og direkte underordnede tjenestemenn. Den underordnede blir bare inhabil til å treffe avgjørelse i saken, ikke til å tilrettelegge grunnlaget.

Bestemmelsen gjelder forhold i samme forvaltningsorgan. Hvis rektor er inhabil i en sak, kan ingen av de ansatte på skolen treffe avgjørelse i hans sted. Alle tilsatte på skolen anses å være direkte underordnet rektor. Hvis det for eksempel skal treffes avgjørelse om rektors datter som er elev ved skolen, skal utvises på grunn av brudd på ordensreglementet, blir både rektor og alle andre tilsatte på skolen inhabile. Underordnede kan imidlertid utrede saken og la en rektor på en annen skole treffe selve avgjørelsen.

Avledet inhabilitet for lærere er ikke aktuelt når det skal settes standpunktkarakter i fag. I slike saker har opplæringsloven og dens forskrifter lagt kompetansen til å sette standpunktkarakter til faglærer. Det er altså ikke skolen som sådan med rektor som sjef som setter standpunktkarakter. Vi kan si det slik at i standpunktkaraktersaker er faglæreren ikke direkte underordnet rektor. En faglærer som skal sette standpunktkarakter for rektors sønn eller datter, er derfor ikke inhabil. Ved klage på en standpunktkarakter kan saken, hvis det er gitt medhold, komme tilbake til skolen for ny avgjørelse. Ved slik ny behandling er det rektor og ikke faglærer som har det endelige ordet når ny karakter skal fastsettes. Hvis det er rektors sønn eller datter som har klaget, vil alle på skolen bli inhabile. En ny rektor må derfor midlertid inn og treffe avgjørelse i saken.

Paragraf 6(4) er en regel om kurante avgjørelser. Det er ingen grunn til å sette inhabilitetsreglene i aktivitet hvis avgjørelsene ikke trenger skjønnsmessige vurderinger. Et eksempel kan være avgjørelser om inntak av elever på en videregående skole der inntaket utelukkende blir basert på karakterer fra ungdomsskolen. Det samme gjelder sensurering av eksamensbesvarelser der oppgavene utelukkende er basert på avkryssing i flervalgsoppgaver.

Et eksempel på kurante avgjørelser som ofte brukes er vigslerens beslutning om å vigsle et ektepar. Det følger for øvrig av ekteskapsloven § 18 at inhabilitetsreglene ikke gjelder for vigslere. Dette er kritisert som ikke ubetenkelig, blant annet av Eckhoff/Smith: Forvaltningsrett side 199 (8. utgave 2006) fordi det av og til må tas stilling til om et tidligere ekteskap består eller ikke, og at det i slike saker blir spørsmål om anerkjennelse av utenlandsk rett.